enja kjeldsen

www.enjakjeldsen.blogg.no

ENDELIG 20.10.2017

Fredag og vin!! ♥

I dag er jeg skikkelig glad for at jeg ikke skal på jobb i morgen. Mørketiden har allerede satt preg på meg, hver morgen denne uken har jeg krøpet inn i armkroken til S når alarmen har ringt, og slumret en hel halvtime(!!) Èn time på jobb har føltes som to, mandag føltes som torsdag og torsdag føltes som lørdag. Jeg trodde jeg skulle få gå litt tidligere fra jobb i dag, men når jeg skulle gå fikk jeg ikke gå likevel, elendig start på helgen for å si det sånn. Gikk rett på polet å kjøpte meg en flaske vin, og på Meny for å kjøpe masse godis. NAM. Endelig helg.

A4 08.10.2017

For bare et par år siden brukte jeg å si at jeg ikke ville ha et A4 liv. Med det mente jeg 08-16 jobb, mann og barn, tror jeg. Det hørtes så utrolig kjedelig ut, med et hus på landet og samme hverdag hver dag. Jeg rømte til Australia noen måneder da, studerte noe jeg økonomisk sett ikke kunne jobbe med i etterkant, var arbeidsledig noen måneder og forsto hvor heldig man faktisk er om man har en fast jobb. Så fikk jeg meg en skikkelig A4 jobb, der og da tenkte jeg at det virket utrolig kjedelig, men jeg måtte ha en fast inntekt. Etter en stund forsto jeg hvor heldig jeg hadde vært, for jeg har betalt lunsj inkludert i en 7,5timers arbeidsdag, fri hver helg, to sjefer som på ingen måte er sjefete, og best av alt er at jeg er ferdig på jobb når jeg går hjem. Noen måneder inn i jobben tenkte jeg at nå mangler jeg bare en mann, en ny fin leilighet og hund. Jeg var altså klar for A4 livet, og lengtet etter det. Vipps så hadde jeg både fast jobb, ny og fresh leilighet, og en mann som overgår alle forventninger. Noe av det viktigste jeg så etter da vi så på leiligheter, var at jeg skulle få lov til å ha hund der. Siden vi leier. Det er ingen utleiere som vil ha ramponert en ny leilighet av en hund, men jeg gjorde altså et så bra inntrykk på visning at det fikk jeg skrevet inn i kontrakten! Så til våren skal vi kjøpe oss en liten Pomeranian, noe jeg er SÅ klar for etter å ha hatt lyst på en så lenge jeg kan huske. Endelig har jeg et stabilt nok liv til å ta godt vare på en ♥

NYTT KAPITTEL 07.10.2017

Det siste halvåret har jeg ikke hatt det så bra, det lille jeg har skrevet har vært så negativt at jeg har valgt å ikke legge det ut. Jeg er to venner fattigere, men føler meg rikere likevel. Min mamma har alltid sagt at alt skjer for en grunn, så jeg har valgt å fokusere på alt det positive som har kommet ut av situasjonen. Jeg har fått bekreftet hvem mine nærmeste er, de som ønsker meg godt og stiller opp for meg når jeg ikke har det så bra. Jeg har virkelig forstått hvilke personer jeg ønsker å ha rundt meg, og at jeg ikke ønsker å omgås noen som vil meg vondt, og gleder seg over å se meg trist. Noe som burde vært en selvfølge, men jeg er naiv og tror alltid det beste om folk, til det motsatte er bevist. Det gikk rimelig galt denne gangen, og jeg kommer helt klart til å være mer forsiktig i fremtiden. Jeg har en del fantastiske venner som har holdt meg oppe, og nektet å la meg nå bunnen. Nå har jeg endelig fått avstand fra det, og kan starte et nytt kapittel i livet. Kjæresten min har nemlig fått seg jobb i Oslo, og vi har blitt samboere!! I en helt ny og deilig leilighet på Oslos beste vestkant. Her er det ingen historie eller vonde minner i veggene, og vi har alt tilrettelagt for å bygge et hjem sammen.

Motivasjonen til å begynne å blogge litt igjen er på topp, og jeg gleder meg til å ta detaljbilder av leiligheten, samt få opp sminkebordet og utvikle meg som make-up artist ♥ Gledelig høst dere!

Soulmate 04.05.2017

Jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg har kysset et par frosker, og føler virkelig at han her er the real deal. Jeg har aldri sett for meg å gifte meg, men nå vil jeg gifte meg bare så det skal bli vanskeligere for han å forlate meg. Føler meg som en fjortis når jeg sier dette, men it seems like forever isn´t enough time. Jeg trodde jeg skulle ha vanskelig for å si at jeg elsker en annen person, men jeg vil si det til han hele tiden. Jeg har alltid sagt at jeg ikke kunne hatt et avstandsforhold, nå er det ikke noe spørsmål en gang. Han har egenskapene og verdiene jeg aldri trodde jeg skulle finne i en mann. Jeg er ikke alene lengre. Han forstår meg uten at jeg behøver å si noe. Jeg føler meg som verdens heldigste. At vi skal være sammen føles som det mest naturlige i livet mitt,  på lik linje med at jeg skulle flytte til Oslo for tre år siden. Ment to be. 

Da jeg først møtte han var han ikke tilgjengelig for meg, og jeg måtte skrive litt i overload av følelser:

12/03-17 : "Jeg er fascinert av deg og jeg setter pris på at jeg har fått muligheten til å bli kjent med deg. Usikker på hva det var, men så avslappet med tanken på at hva det enn var så var det ekte og gjensidig. Akkurat det jeg trengte. Min ensomhet som endelig følte et snev av forståelse. Tanken på at det kanskje ikke hadde noe med deg å gjøre, men kanskje bare var meg som hadde en wake up call. Stoltheten av at jeg er så fornøyd med bare å ha møtt en så bra personlighet, at jeg ikke har noe behov for å gjøre noe mer ut av det. Det å endelig kjenne meg selv igjen, på godt og vondt på samme tid. Atter en gang få bekreftet mine verdier, og bli minnet på hvorfor jeg har de."

Det viste seg at vi følte på de samme tingene, og hadde et gjensidig behov for å møtes igjen og finne ut  hva dette var. Èn helg i Kristiansand og tre turer til Stavanger senere sitter jeg her å skriver om mannen i mitt liv. Jeg gleder meg til fremtiden sammen med S. 

første date 04.05.2017

Jeg gleder meg som en liten valp. Jeg skal på date i helgen. Min første ordentlige date. En hel helg til og med. Med en fyr som liker meg, akkurat sånn som jeg er. Tror aldri jeg har hatt så mange sommerfugler i magen før! I dag har jeg vært på shopping, og alt jeg prøvde bare satt perfekt, hvor ofte skjer det?! Jeg vil vise meg frem på mitt beste for han, det fortjener han. I tillegg er jeg omringet av folk som gleder seg på mine vegne, som ser hvor lykkelig jeg er. Jeg føler meg som verdens heldigste. Denne spenningen i forkant, som får meg til å smile som en dust uansett hvor jeg er og hva jeg gjør. Verdens beste følelse! 

Som jeg har skrevet her tidligere; I det siste har jeg liksom sluttet å «prøve». Jeg er fornøyd med meg selv og hvor jeg er i dag. Kanskje det alene var årsaken til at han fant meg interessant, og at dette virker så bra. At han møtte meg som meg, uten å prøve å imponere på noen som helst måte. 

Vi har kun møttes èn gang tidligere, og vi er begge veldig klar over at det kanskje ikke er like amazzing når vi fysisk møtes, som det virker. Men det er HELT OK, for om vi ikke møtes tror jeg vi begge kommer til å angre for resten av livet. 

Det skader selvølgelig ikke at pappa har det fint, at våren har meldt sin ankomst og at hverdagen generelt ser mye lysere ut fremover nå som jeg og Tuva skal få en ny samboer! 

↑ Dette skrev jeg 28/03-17, men var for feig til å poste det på bloggen før nå. Den siste måneden har jeg hatt behov for å bare være tilstede og nyte livet. To be continued..

 

When life hits you 25.03.2017

24/01 - 2017 fikk jeg vite at pappa hadde fått påvist prostatakreft. Min største frykt her i livet. Jeg ble livredd, såklart. I går ble han heldigvis operert, vellykket. Den lettelsen det gir, at man kan slutte å grue seg, og begynne å se fremover. Det ble oppdaget tidlig, uten spredning, med gode prognoser. Alle har sagt at det er vanlig; å få det når man blir voksen. At det ikke er noe å bekymre seg for. Takk, men det hjelper liksom lite, det er jo pappaen min. Den stødige, kloke, sterke og fine mannen i familien. Med storesøstre på 32, 36 og 40, kommer det voksne foreldre med på kjøpet. Jeg er oppvokst med mye kjærlighet rundt meg, nesten litt bortskjemt på det. Men det betyr ikke at jeg noen gang kan få nok av det. Jeg bekymrer meg for at foreldrene mine ikke skal være like aktive og oppegående, når jeg er 40. Noen ganger tenker jeg at det er urettferdig, blir litt sint på søstrene mine for at jeg mener de ikke ser hvor heldige de er. Egoistisk? Jepp! Det er vi hele gjengen! Vi er voksne, men oppfører oss for det meste som vi er under 16 år rundt hverandre. Vi gjør ingenting uten å plage mamma med det og gir henne hodebry hver dag. Jeg skulle ønske hun kunne sette ned foten en dag, og bare ta litt vare på seg selv, be oss om å vokse opp. 

I dag, dagen etter operasjonen, bestemte jeg og søsteren min oss like godt for å rope til hverandre, gråte og slamre med dørene. Enda godt at vi er i familie, da må vi jo tilgi hverandre. Vi er også super sta, og har alltid rett når vi prater sammen. Tror ikke vi hadde vært venner om vi ikke var søstre, as. Lite søvn, næring og nedsatt allmentilstand hjelper ikke akkurat heller. Måtte le godt da jeg fikk meldingen "skal du ikke prate med mæ igjen?". 

 ♥ What doesn't kill you, makes you stronger.

SELFISH FRIDAY 24.02.2017

Er det bare meg som føler at jeg er fra en helt annen planet, av og til? Som om ingen tenker de samme tankene som jeg gjør, eller føler de samme tingene. Det er jo på en måte fint å vite at jeg er bare meg selv, å tenker og føler akkurat det jeg vil. 

Akkurat nå sitter jeg på Delicatessen ved Bogstadveien, i mitt kjære Oslo. Alene, med et glass vin. Jeg koser meg skikkelig. Det er kaldt og nydelig sol ute i dag, og det påvirker humøret mitt veldig positivt. For en stund tilbake siden ville jeg følt meg dum om jeg satt alene på en restaurant, i alle fall en så fin som her. I går satt jeg på espresso house med en kopp kaffe i over en time, og nå sitter jeg her. Jeg nyter øyeblikket. Deilig lav bakgrunnsmusikk, overdøvet av noen stemmer, akkurat som jeg liker det for å koble ut. Jeg må som nevnt tidligere holde meg unna SATS et par dager til, så jeg har vel endt opp her i stedenfor å bli sittende hjemme hele dagen. Hjemme har vært litt dystert de siste ukene. Det er vel ikke akkurat unormalt når tre jenter i 20-årene bor sammen under ett tak, at det blir litt lugging fra tid til annen. Jeg har i alle fall hatt behov for å bare være litt alene, også blir lunten ganske kort når man aldri får oppleve det hjemme. Behovet for å la tankene vandre og kjenne på følelsene jeg har inni meg, uten noen påvirkninger. 

Det viktigste jeg lærte mens jeg var i Australia, var nok dette med å legge fra meg telefonen, og bare være. Jeg er tilfreds med meg selv om dagen, fornøyd med hvor jeg er. Jeg har merkelig nok klart å slå meg til ro med tanken på å bare være singel. Nyte at jeg slipper å ta hensyn til en annen person i hverdagen. Tanken på å skulle date noen i et desperat forsøk på å finne kjærligheten, gjør meg kvalm. Inntil jeg møter en mann som beundrer meg for meg, har jeg nok med meg selv :-) Tenk så heldig jeg er som sitter her med 100% syn og et deilig glass rødvin. 

♥ God helg

BRILLENERD 20.02.2017

Jeg fikk vel mine første briller i en alder av 10/11 år? På denne tiden drev jeg aktivt med turn, og fikk derfor også begynne med linser tidlig. Jeg hadde allerede ganske så dårlig syn, og verre skulle det bli. Jeg endte opp på -6,75 og -6. Det vil si, jeg var helt hjelpesløs uten briller eller linser. Jeg har brukt linser hver dag i 11år(?), og briller hver morgen og kveld på vei til og fra sengen. 100% avhengig. Angsten for at noen skulle komme inn på rommet mitt når jeg sov, og jeg ikke kunne se noe som helst. Jeg hatet brillene mine, og du forstår ikke hvor mye om ikke du har like dårlig syn selv. "Det er jo bare briller" sier folk. Realiteten er at jeg mistet all selvtilliten bak brillene, jeg var livredd for at noe skulle skje, om jeg ikke hadde på meg linser og skulle mistet brillene mine. Da måtte jeg nesten bare satt meg ned, å tryglet etter hjelp. Det å være SÅ avhengig av noe er skremmende.

Jeg ble tørr på linsene etter å ha hatt de på en hel dag, om jeg sov med linsene på var det vanskelig å åpne øynene morgenen etter fordi jeg ble tørr, i tillegg ble øynene fulle av puss, digg. Det ble ennå verre om jeg sov med sminke på, noe jeg derfor aldri har gjort. Jeg har ikke spontant kunnet sove borte, og one night stand har aldri vært noe for meg. La meg fortelle deg hvor gøy det er å skulle sove sammen med en gutt, som du liker og har lyst til å imponere, når du bare må stikke på badet å ta av linsene, og putte på brillene. YEY. Ikke bare fjerne sminken, men sminkefri OG brillefin. Reality check. 

Med så dårlig syn, blir brilleglassene ganske tykke. Det vil si: øynene krymper gjennom glassene, ikke veldig flatterende. Hodet forsvinner litt inni glassene, om man er obs på det, det blir liksom halvert, jeg følte meg som en dust. På grunn av skjeve hornhinner har jeg gått rundt med en konstant liten hodepine de siste årene. Hverdagsproblemet når man skal legge hodet ned på puten, med brillene på, og konstant må forsøke å tilpasse puten slik at det ikke gjør vondt og at brillene ikke knekker. Eller min favoritt, som om det ikke er ille nok å måtte ha på seg brillene, så dugger de når man for eksempel går inn på bussen, hvis det er kaldt ute. ELSKER når det skjer. Jeg elsker også å bruke penger på dette tilbehøret, som jeg på ingen måte vil ha, men bare må ha. 

Også når vi dro på tre-, fire- og femdagers teltturer med idrettslinjen på vgs, og ikke hadde tilgang til vann; slik at jeg ikke fikk vasket hendene, og dermed ikke kunne bytte linser/skylle de. Jeg kunne liksom ikke gå på ski i snøstorm med brillene på heller. Spør du meg er det et handicap å ha SÅ dårlig syn, og burde vært godkjent fritak fra slike arrangementer. Jeg meldte meg på fitness, ikke ekstremsport. Jeg tror virkelig ikke mange forstår det real struggle som følger med dårlig syn. Og vi som vet det, er aaltfor dårlige til å klage over det. 

Eller når jeg bodde på hostel i Australia, delte rom med 7 totalt fremmede mennesker, og ikke hadde noe nattbord i nærheten. Ja jeg var tøff som reiste alene, men jeg var ikke så tøff der jeg lå å sov med brilleetuiet i den ene hånden og telefonen i den andre. Eller da jeg lå der og lurte på hvem som sto foran sengen min, og ikke ville vekke oppmerksomhet ved å ta på meg brillene for å sjekke. Best å bare lukke igjen øynene og late som at man sover.

Dette er ting jeg ikke har turt å si til noen før nå, jeg ville ikke gi noen muligheten til å kunne bruke min største svakhet mot meg. Siden jeg var i tenårene har jeg bare ventet på klarsignal til å kunne ta laseroperasjon. ENDELIG fant jeg tid og hjelp, samt. stabilitet i hverdagen og økonomi til å kunne gjennomføre min kanskje største(?) drøm. Det er helt amazing at en operasjon faktisk kan gi meg 100% syn, etter så mange år med naturlig svekket syn. Jeg har ennå en vei å gå med noe tåkete syn, tørre øyne og øyedråper, forsiktig trening og null øyensminke; noe jeg tar med et stort smil! Synslaser er veldig profesjonelle, og tar virkelig godt vare på pasientene sine ♥ Jeg er evig takknemlig for denne muligheten.

i woke up like this 16.02.2017

Nr. 1 favoritt produkt om dagen er Carmex! Ikke fordi jeg har tørre lepper, obviously ↑ Men for å beskytte leppene mot den harde kulden!
→ Også smører jeg på et tykt lag før jeg legger meg, fordi jeg elsker å våkne med slike lepper.


 

♥ AVÈNE Cleanance hydra → Jeg begynte å bruke denne i forbindelse med en akne-behandling, og har aldri vært mer fornøyd med en fuktighetskrem til ansiktet. Jeg har en sensitiv og dehydrert hud, som skriker etter fuktighet, og vanligvis er skikkelig dvass på denne tiden av året. Men ikke i år!

♥ RITUALS → Favorite of the year. Jeg elsker alle produktene deres (mest på grunn av den deilige duften), men denne håndkremen er så lett og trekker inn i huden på et blunk. Perfekt for meg som hater å ha klisj i hendene. 

♥ KÉRASTASE → Jeg sover faktisk med kur i håret ca. en gang i uken, fordi det er om natten jeg har tid til å la kuren virke. Leave-in bruker jeg hver gang jeg har vasket håret, fordi den gir masse fuktighet OG fungerer som varmebeskytter. Must have for meg som bruker rettetang hver dag.


↓ Whats you're weapon against the cold? 

EXPECTATIONS 05.02.2017

Jeg blir så utrolig skuffet om jeg har forventninger som ikke blir innfridd. Og jeg brukte å ha maange forventninger, jeg trodde at mamma kunne lese tankene mine, og ble sint på henne om hun ikke hadde gjort noe jeg hadde forventet, men ikke engang spurte henne om. Jeg innså at svaret var å roe ned forventningene mine til andre. Så kunne jeg heller bli ekstra glad om noen gjorde noe uforventet! ​

Av og til oppstår det situasjoner, hvor jeg forventer at andre vil gjøre ting, fordi det er den største selvfølge for meg å gjøre det om jeg var i samme situasjonen. Og jeg ender opp med å bli både sjokkert og skuffet. Litt sint på meg selv liksom fordi jeg ikke bare ga uttrykk for forventningene mine på forhånd, dobbelsjekket at vi var på samme side. 

Vi må ta vare på oss selv, for når alt kommer til alt så vil de aller fleste av oss redde oss selv fremfor andre. For å sette det på spissen da. Vi er selv ansvarlig for vår egen lykke. Vi velger våre venner, hvem vi ønsker å omgåes med, hvem og hva som gir oss noe. Vi takker nei til ting vi ikke interesserer oss for; vi er derimot ikke så flinke til å velge bort de som ikke gir oss noe, de som drar oss ned i hverdagen, suger energi fra oss. Personlig ønsker jeg ikke å omgåes med folk som ikke har respekt for meg og mine meninger, folk som misbruker mine egenskaper, lyver til meg og ikke setter pris på meg. Om jeg føler meg urettferdig behandlet, så sier jeg fra at det ikke er greit. 

Realiteten er at de aller fleste av oss er dårlige til å stå opp for seg selv. 

Goodbye january 01.02.2017

♥ →  Follow my blog with Bloglovin 


Mine favoritter fra januar ♥ H&M ♥


Januar har vært en kjip og tårevåt måned, men en gang i slutten av måneden bestemte jeg meg for å endre på det. Det var tungt å starte i ny jobb, utrolig mye å sette seg inn i og mange ting å finne ut av. Heldigvis har det blitt litt lettere for hver uke, og nå begynner vi endelig å få litt kontroll på det vi driver med. Da kan man liksom senke skuldrene litt, ta seg en kopp kaffe og le sammen med kollegaene; noe som er alfa omega for et godt arbeidsmiljø, og en fin hverdag. Januar har også bydd på en uventet og tung beskjed, som helt klart vil prege meg de neste månedene. Men det man ikke kan gjøre noe med, må man bare gjøre det beste ut av. 

Treningen har hjulpet veldig mye på humøret og livskvaliteten, jeg skal derfor tviholde på rutinene gjennom februar. I samspill med treningen har jeg forbedret kostholdet betraktelig, og roet ned på alkohol-inntaket. hehe. Hverdagsrutinene har eendelig begynt å ramle på plass, og jeg gleder meg til å ta fatt i en ny måned. Om alt går som planlagt skal jeg ta laseroperasjon på øynene, noe jeg både gruer og gleder meg til! "Fangene på fortet" og ridetur med hest er også på sjekklisten for februar. Stay tuned

Just can't get enough 31.01.2017

JEG VIL IKKE DRA HJEM FRA SATS OM DAGEN!! Treningen min har alltid gått i perioder, og jeg har slitt med å komme godt nok inn i rutinene til å keep it up. Så god form som jeg er i nå, har jeg ikke vært siden jeg var 12år og gikk på turn. Det gir så mye motivasjon å kjenne at jeg klarer mer og mer for nesten hver økt!    

De siste ukene har jeg gått fast på en gruppetime som kalles BODYJAM, hver tirsdag. Det er mye koreografi, og vanskelig å henge med i starten, men så utrolig gøy når man begynner å lære seg koreografien og bare kan gi full gass! Jeg gleder meg allerede til neste tirsdag! Treningen gir meg mye mer energi i hverdagen, lyst på et sunnere kosthold og ikke minst SÅ mye mer livsglede! WOHO!

100% NATURLIG UNORMAL 30.01.2017

Siden plastisk kirurgi er den store snakkisen om dagen, må jeg bare engasjere meg litt og støtte opp Kristin sin vlogg, hvor hun raser mot kroppspresset. Hun er en RÅ dame, og fortjener virkelig backup i sin sak. At så mange innflytelsesrike bloggere og instagrammere fremmer plastisk kirurgi som forbilder for tusenvis av unge jenter, er ødeleggende for samfunnet. 

Vår generasjon skal ha lepper på størrelse med vannballonger, pupper på størrelse med ballonger og en rumpe man kan sette fra seg glass på. ALT er fake om dagen. Hår, vipper, øyenbryn, negler, lepper, pupper, neser og rumper. Fillers er normalisert. Jeg kjenner presset. Hver dag. Hver gang jeg ser meg i speilet, ser jeg ting som kunne vært annerledes, fordi det er så "enkelt" å endre på småting. Heldigvis har jeg bra selvtillit, vet hvilke verdier jeg har og stor nok selvrespekt til å stå i mot presset. Det er ikke like lett for alle, og det burde vært mye strengere regler for hvem som får ta fillers og silikon. 

På en fest for et par uker siden fikk jeg slengt i trynet "but there´s nothing there". Fyren er tydeligvis fan av store pupper, og mente oppriktig at jeg ikke har pupper. Uansett hvor fornøyd jeg er med de svei det litt innerst i selvtilliten, spesielt siden det var 10 andre som også hørte det. I ettertid har jeg tenkt mye på pupper, og er fortsatt veldig fornøyd med at jeg kan ligge på magen uten komplikasjoner. Noen liker store pupper, andre liker små pupper. Og jeg gidder ikke å være hyggelig med han fyren neste gang jeg møter han :-) 

Jeg har alltid vært fornøyd med kroppen min, og jeg vet det er forbudt å si noe slikt i dette samfunnet, men det er sannheten. Jeg har akseptert at det er sånn her jeg ser ut, og ingen kan blame meg for at jeg er 100% naturlig. Jeg har selvfølgelig som alle andre 90´s kids puttet papir og sokker i bh´en jeg var alt for ung til å ha, men det var heldigvis sammen med en veldig god venninne. Vi lo og poserte fremfor web-cameraet. Jeg har også tatt del i generasjonen "bomb-shell bh´er", noe jeg må le av i dag og skjemmes litt over da det ikke er så mange år siden. I dag er jeg superfornøyd med å ha så små pupper at jeg ikke trenger å ha på meg bh for å holde de på plass. For lets face it, det er ubehagelig å ha på seg puppeholdere, det er allmenn-kjennskap at vi jenter elsker å ta av oss bh´en når vi kommer hjem. Thumbs up for å være naturlig, i 2017.

Som Justin Timberlake sier til Mila Kunis i Friends with benefits "They´re still boobs".

FOR Å SKRYTE 29.01.2017

Kjære vidunderlige søndag, du er mitt høydepunkt i uken, hver uke. I dag våknet jeg av meg selv når det begynte å bli lyst ute, helt uthvilt og klar til å ta fatt i en ny dag hvor jeg kunne gjøre akkurat det jeg hadde lyst til. DIGG. Jeg er blitt så gammel og kjedelig at jeg velger fred og ro, fremfor fest og eventyr i helgene. Og jeg er superfornøyd med det, men mistenker at festløven i meg kommer frem igjen til sommeren, da er det jo innafor?!

♥ Jeg har bakt cupcakes, med smørkrem topping. NAM. Som dere ser på bildet er det ikke utseende som er det viktigste, men å få mest mulig smørkrem på hver cupcake. Jeg tror samboerene mine elsker meg :-)

♥ Jeg har gjennomført en skikkelig hard intervalløkt på SATS i dag, og satt ny personlig rekord på utholdenhet x hastighet. De siste årene har jeg forelsket meg i å løpe, og kjenner at nå begynner det endelig å skje noe med kondisjonen min. Det er så deilig å se resultater! Jeg skal herved innføre intervalløkt + tøying minst èn gang i uken.

♥ Jeg har vasket og skrubbet leiligheten og meg selv, + tatt hårkur og ansiktsmaske.

Nå skal jeg velfortjent ligge i sengen resten av dagen, før jeg er klar for å ta fatt på en ny uke.
Håper du har hatt en like fin søndag som jeg har ♥ XOXO


singellivet 2017 28.01.2017

Daa nærmer det seg fire år siden sist jeg var i et forhold med en gutt, der både jeg og han faktisk hadde følelser for hverandre. Jeg vurderer å gå til innkjøp av en katt, da jeg smått begynner å innse at jeg kommer til å ende opp som en crazy cat-lady anyway.

Jeg trodde egentlig at jeg på dette tidspunktet kom til å være så desperat etter en mann i livet at jeg ville ta til takke med nesten hvem som helst. Nå skulle jeg ønske det var tilfellet, for realiteten er at jeg er så singel og kresen at jeg har gitt opp. Jeg har lyst til å si at det er vanskelig å møte bra menn i Oslo, for å skyve skylden over på noen andre. Men det er vel hos meg problemet ligger. Jeg vil ikke ha en bra mann. Jeg vil ha en uimotståelig kjekk mann. Fordi 1; hvis jeg nå etter så lang tid skal prioritere noen andre enn meg selv i hverdagen, må jeg få sommerfugler i magen av å se på han. Ikke nok med det 2; jeg begynner å mistenke at underbevisstheten min lurer meg til å gå etter menn jeg ikke har sjangs på..... fordi når de er out of my league, så går det ikke utover selvtilliten min når de ikke viser interesse, OG jeg slipper å bli lei meg når forhåpningene ikke blir innfridd, fordi de aldri ga meg noen forhåpninger. 

→Du kan ta deg en bolle om du er i ferd med å si "men kjære, du er jo bare 22år". Fordi jeg har datet my fair share of guys, og jeg har altså bommet så katastrofalt. Om en gutt sier noe pent til meg, tenker jeg "hvor er det han vil med dette?", og om en gutt foreslår at vi skal gjøre noe sammen, tenker jeg "yeah, like that is ever going to happen". Jeg har altså bygget opp en forsvarsmekanisme for å unngå at menn skal kunne såre meg. Hurray.

Om meg

enjakjeldsen

Ærlig og usjenert nordlending med mye på tankene.

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no